De som laget leiren "Camp Grotle" de hadde egentlig laget en lite verdensbilde i miniatyr. Øverst nærmest vakta var den norske og finske troppen - lenger nede var FIJI og IRISH og GHAN. Dvs. dess sortere mennesker dess lenger nede. At leiren var satt opp i en lang skråning gjorde ikke saken noe bedre. Nærmest generatoren var bostedsområdet til NEP. 

De andre og mer fattige nasjonene så alltid på oss hvite som rike og vi kunne av og til oppleve at de var en tur innom for å "hente" seg noen gaver.  "I want to to give me your sunglases" - fikk jeg selv forespørsel fra en Ghaneser. Nei - svarte jeg, Solbrillene er mine og du får fint kjøpe deg dine egne.  But  you`ve have enougth money.....  var svaret jeg fikk.  Ofte kunne vi oppleve at gjenstander som vi hadde "forlagt" i det fri - fikk ben å gå på. 

Kontoret til sjefsmedic var nederst i leiren. Min jobb som vakthavende bestod av å bemanne dette kontoret i åpningstiden. Jeg var sanitetsfaglig underlagt sykepleier i NMC - det norske verkstedkompaniet og jeg fikk ofte god hjelp fra sykepleierne der. Sykepleier Kari Gyth var spesielt godt likt. :-)

Problemstillingene som jeg fikk var ofte ; skrubb / kutt skader og så utdeling av ormetabletter. Jeg fikk også ofte henvendelser fra sivile libanesere  i porten, om å behandle skader og sykdom, men disse henviste jeg alltid til legen som FIJI - hadde i hovedkvarteret i Quana, en 10 min tur unna. Noen av skadene var etter vinkelsliper (?), og en gang noen småbarn som hadde falt ned og slått seg. Det ble bandasjering og stabilisering før vi fikk pasientene til legen i FIJI -HQ.