Pga delemangel var det ofte vanskelig å holde ytterligere to vogner operativ til "TRULS- styrken". Etter det jeg vet var ikke alle 8 vognene operative samtidig i en periode på nesten 3 år.(-82 til -85)og jeg hadde selv gleden av å lede en styrkedemonstrasjon på slutten av kont 15, hvor alle vognene kjørte rundt o AO og hadde oppstilling på markedsplassen. Det var aldri problem å få nok folk til FMR og jeg husker at i forbindelse med gisseltagningen av finnene i -85(?) ikke hadde mangel på frivillige. I ettertid er jeg glad vi aldri fikk marsordre.

Kan også huske en utrykkning til El Qantara (?) i -81. Denne varte nesten to uker og vi var ikke forberedt på mangel av proviant og mat. PPK`n fungerte bra som hotell, men kroppslukta var ikke bra da vi omsider satte kursen hjem. Ei vogn brøt sammen på turen og måtte etterlates ved Litani med to! mann som vakt.Ett døgn senere var de også hjemme.

Var selv med under utvelgelsesprosessen da nytt panseret kjøretøy skulle velges.Vi hadde utveksling av personell og materiell med finnene og SISU`n var soleklar vinner. Skuffelsen var stor da VAB`n ble valgt, men franskmennene hadde jo ansvar for logistikken. Noen hadde likevel fornuft nok til å kjøpe SISU og denne viste seg å være god.

Har mange gode minner fra denne tiden, men har fremdeles ikke tilgitt enkelte KP og BN sjefer for deres totale mangel på kunnskaper om taktisk bruk av panserkjøretøyer. En tur til Cheba gjennom Hasbaya med en` enkel vogn er ikke akkurat kavalleristens drøm!