Middagen til den Irske kokken og det "kontinentale" kjøkkenet var ofte av blandet kvalitet.I vår kontingent så brant faktisk rommet til den irske "sjefskokken" opp til vår alles fornøyelse.

Det var ofte at den norske troppen flokket seg til sine egne områder og spiste tørrmat, enn å ta løs på produktene til den Irske kokken. Den norske kokken til Norplatoon - gjorde en god jobb og laget ofte norske varienter (pizza og grøt), men i gjennomsnitt så var matstellet ofte dårlig.

Dvs. at mange norske soldater fant trøst i leverposteiboksen og knekkebrød.

Sykepleier Kari Gyth og kompani tok ofte i mot oss og det var morro å kunne nyte norsk mat.

Etter at den norsker FN-bataljonen var innkallt til Libanon i mars 1978, gikk det ikke lenge før innkallingsordrene strømmet ut til soldater og befal med FN-kontrakt i Verkstedkompaniet. 11. april møtte personellet på Sør-Gardermoen.

Etter noen dager med forberedelser hjemme i Norge satte den 63 mann store styrken kursen for Libanon. To dager senere nådde de sin destinasjon - Tibnine. Den lille småbyen skulle bli deres tilholdsted de neste 18 årene.

Arbeidspresset var stort de første ukene i fredens tjeneste. Det største problemet var mangel på reservedeler. I 1978 ble verkstedkompani 2 etablert. Den nye styrken besto av over dobbelt så mange som sine forgjengere. Nærmere bestemt 128 mann.

Forskjellige verksted i kompaniet har tatt seg av de ulike oppgavene FN-soldatene har fått. Både kjøretøyverkstedet, spesialverkstedet og sambandsverkstedet har vært av avgjørende betydning for hele den internasjonale styrken i Libanon. Verkstedkompaniet har blant annet hatt ansvaret for forsyning av reservedeler til de andre bataljonene gjennom en egen lagertropp.

Det norske Verkstedkompaniet har også utmerket seg i utstrakt humanitært arbeid. Av mange prosjekter kan kvinnesenteret i Tibnine nevnes. I løpet av de siste årene har det skjedd mye i Tibnine. Til tross for at Verkstedkompaniets primæroppgave har vært reparasjoner og vedlikehold, har de ofte opplevd å være i krigens sentrum.

Mangelfull rekruttering av mekanikere, samt engasjement i andre misjoner resulterte i at norske myndigheter sommeren 1995 bestemte seg for å trekke kompaniet ut av Sør-Libanon. I 1996 - atten år etter den spede begnnelsen - var historien om NORMAINTCOY over.